Catnip og kattegress

Catnip og kattegress – komplett guide for katteeiere

To av de mest stilte spørsmålene fra katteeiere handler om to svært ulike planter som begge har sin plass i en bevisst katteeiers hverdag: catnip og kattegress. Mange bruker begrepene om hverandre, tror de betyr det samme – eller vet ikke forskjellen. Det er forståelig, men de to plantene er biologisk sett helt forskjellige, virker på katter på helt ulike måter, og fyller ulike funksjoner i kattens liv.

I denne artikkelen går vi grundig gjennom begge: hva de er botanisk sett, hva som skjer i kattens kropp og hjerne, hvorfor noen katter reagerer og andre ikke, hvordan du bruker dem riktig som berikingsverktøy, og hvilke alternativer som finnes for katter som er immune mot catnip. Vi ser også på kattegress som daglig berikelse og forklarer sammenhengen med hårboller og fordøyelse.

Hva er catnip – og hva er kattemynte?

Catnip er det engelske navnet på planten Nepeta cataria, en flerårig urt i myntefamilien (Lamiaceae). På norsk kalles den kattemynte eller kattemint. Planten er opprinnelig hjemmehørende i Europa og Asia, men er naturalisert over store deler av verden og vokser villt i vegkanter og på tørt, solrikt jordsmonn.

Nepeta cataria er ikke den eneste arten i slekten Nepeta – det finnes over 250 arter – men det er denne arten som inneholder de høyeste konsentrasjonene av virkestoffet som utløser reaksjonen hos katter: nepetalakton. Nepetalakton er et terpenoid (en gruppe organiske forbindelser) som frigjøres når plantens kjertler brytes ved berøring, knaing, tygning eller tørking og knusing.

Det finnes altså ikke noen meningsfull forskjell på «catnip» og «kattemynte» – det er to navn på den samme planten. I Norge brukes catnip som varemerkenavn og populærbetegnelse på tørkede eller prosesserte produkter, mens kattemynte ofte refererer til levende plante eller frøposer.

Hvorfor reagerer katter på catnip?

Reaksjonen på catnip er veldokumentert og fascinerende. Når en katt snuser på eller gnir seg mot catnip, binder nepetalakton seg til luktreseptorer i kattens nese og sender signaler videre til hjernens limbiske system – systemet som styrer følelsesmessige responser og instinktatferd. Resultatet er en atferdsrespons som ligner det som observeres under brunst: katten ruller, gnir ansiktet mot kilden, speyer, vokaliserer og kan vise euforisk overstimulert adferd.

En studie av Miyazaki et al. (2021, Science Advances) viste at nepetalakton aktiverer µ-opioidreseptorer (mu-opioid receptors) – samme reseptorsystem som aktiveres av endorfiner ved naturlig berikelse og velvære. Responsen er med andre ord en ekte, nevrokjemisk utløst reaksjon, ikke atferdsimitasjon.

Interessant nok viste den samme studien at catnip-responsen sannsynligvis ikke er en bieffekt for kattene – planten bruker nepetalakton som insektmiddel, og kattens rulling i planten smører luktestoffet inn i pelsen, noe som gir katten reell beskyttelse mot mygg og bremser. Evolusjonært er altså kattens catnip-respons en form for naturlig selvmedisinering, selv om huseier ikke trenger å tenke på det.

Hvor lenge varer catnip-reaksjonen?

Reaksjonen varer typisk fem til femten minutter, etterfulgt av en refraktærperiode på 20 til 60 minutter der katten ikke vil reagere på ny eksponering uansett mengde. Reseptorene er midlertidig mettet. Etter refraktærperioden er katten fullt mottakelig igjen. Overstimulering fra for hyppig eksponering er ikke mulig – kroppen regulerer dette automatisk.

Catnip er ikke avhengighetsdannende. Det finnes ingen dokumentasjon for at katter oppsøker catnip tvangspreget, utvikler toleranse over tid eller viser abstinenssymptomer. Reaksjonsintensiteten varierer fra katt til katt og fra sesong til sesong, men avtar ikke ved regelmessig bruk så lenge pauseperiodene overholdes.

Hva skjer når katten spiser catnip?

De fleste catnip-reaksjoner utløses via luktesansen (inhalasjon av nepetalakton). Når katten i stedet spiser catnip, er effekten typisk roligere og mer sederende enn den euforiske luktresponsen – noe som tyder på at inntatt nepetalakton og inhalert nepetalakton aktiverer ulike baner i nervesystemet. Å spise catnip er trygt og uten kjente bivirkninger i normale mengder.

Hvilke katter reagerer på catnip – og hvilke gjør ikke det?

Omtrent 70 prosent av alle katter reagerer på catnip. De resterende 30 prosentene er genetisk immune – responsen er knyttet til et autosomt dominant gen, noe som ble dokumentert av Hart & Leedy (1983, Behavioral and Neural Biology). Genet er ikke kjønnsknyttet, og foreldre uten respons kan ha avkom med respons dersom begge bærer en kopi av allelen.

To grupper reagerer sjeldnere enn voksne katter, uavhengig av genetikk:

Kattunger under 5–6 måneder responderer sjelden. Luktesansen og de relevante nevrale banene er ikke fullt utviklet ennå. Det er normalt og betyr ikke at katten er genetisk immun – prøv igjen når katten er eldre.

Eldre katter med svekket luktesans reagerer gjerne svakere enn yngre. Luktesansen er porten inn for nepetalakton, og redusert kapasitet gir naturlig nok svakere respons.

Slik bruker du catnip riktig

Catnip er et berikingsverktøy – ikke et godteri som gis kontinuerlig. Brukt gjennomtenkt øker det lekelysten, gjør nye leker og kloresteder mer interessante, og bidrar til mental stimulering. Her er de vanligste bruksformene:

Tørket catnip strødd på leke eller klorebrett. Knys litt tørket catnip mellom fingrene før du legger det på leken – det bryter kjertlene og frigjør mer nepetalakton. Legg det på en ny leke du vil introdusere, eller på et klorebrett du vil at katten skal begynne å bruke fremfor sofaen.

Catnip spray er praktisk for rask påføring på tekstilleker, kloresteder eller aktiviseringsleketøy. Spray-varianten egner seg også for leker som ikke tåler å bli fuktig av tørket catnip.

Catnip innbakt i leke er en ferdigpakket løsning der nepetalakton gradvis frigjøres ved bruk. Fordelen er at katten aktiverer catnip-innholdet selv, noe som gjør leken mer «levende». Byttbar fylling – der du kan åpne leken og fylle på nytt – gir lang brukstid.

Catnip bobler er en lekende tilnærming der boblene inneholder catnip-ekstrakt. Boblen sprekker når katten treffer den, og frigir lukten. Kombinerer jaktlek (boblens bevegelse) med catnip-stimulering.

Levende catnip-plante i potte gir katten tilgang på frisk plante etter eget ønske. Frisk plante inneholder mer nepetalakton enn tørket, og responsen er gjerne sterkere. Plasser potten der katten har tilgang, men ha gjerne en ekstra potte i reserve – en entusiastisk katt kan raskt rulle en potte i gulvet og ødelegge planten.

Se hele sortimentet av catnip og kattemynte – tørket catnip, spray, bobler og ferdige catnip-leker.

Oppbevaring av tørket catnip

Nepetalakton fordamper over tid, og tørket catnip mister potensen raskere hvis den oppbevares feil. Bruk en lufttett beholder, hold den unna direkte lys og varme, og oppbevar gjerne i kjøleskap for maksimal holdbarhet. Frysetørket catnip har lengre holdbarhet enn tradisjonelt tørket.

Catnip-alternativer for katter som ikke reagerer

Har katten din null interesse for catnip? Da er du blant de 30 prosentene av katteeiere som trenger et alternativ. Tre planter er dokumentert effektive for en stor andel catnip-immune katter:

Silvervine – Actinidia polygama

Silvervine er en klatreplantefrukt fra fjellstrøk i Øst-Asia (Actinidia polygama), godt kjent i Japan under navnet matatabi. Planten inneholder to aktive forbindelser: aktinidinet og dihydroaktinidiolidet, begge med evne til å binde seg til kattens luktreseptorer på samme måte som nepetalakton.

En studie av Bol et al. (2017, BMC Veterinary Research) testet responsen hos 100 katter på silvervine, catnip, baldrian og tatarisk kaprifol. Silvervine utløste respons hos 79,8 prosent av kattene – høyest av alle plantematerialene i studien – og var effektiv hos mange katter som ikke reagerte på catnip. Silvervine selges i form av tørkede fruktgaller, pulver og stavbiter til tygging.

Baldrian – Valeriana officinalis

Baldrian er en europeisk urt (Valeriana officinalis) best kjent som urtemedisin for søvnproblemer hos mennesker. Katter reagerer på en annen mekanisme enn hos mennesker – virkestoffet aktosyl interagerer med kattens luktreseptorer og gir en mildere, men synlig respons. I Bol et al. (2017) responderte 53,1 prosent av kattene på baldrian. Responsen er gjerne roligere enn catnip-responsen og mer egnet for katter som kan bli overstimulert av catnip.

Tatarisk kaprifol – Lonicera tatarica

Trevirke fra tatarisk kaprifol (Lonicera tatarica) inneholder nepetalakton-relaterte forbindelser som utløser catnip-lignende respons hos mange katter. I studien responderte 52,4 prosent. Finnes som trevirkebiter katten kan gnage og knappe på – særlig populært for katter som responderer taktilt og med tyggeadferd fremfor rulling.

Kombinasjonsprodukter

Mange av lekene og produktene i catnip-sortimentet inneholder kombinasjoner av catnip og silvervine, noe som øker sjansen for at katten din reagerer uansett genetikk.

Kattegress – hva det er og hvorfor katter spiser det

Kattegress er et samlebegrep for spiret korn- eller grasgress som gis til katter – vanligvis hvete (Triticum aestivum), havre (Avena sativa), bygg (Hordeum vulgare) eller rug (Secale cereale). Noen dyrkesett bruker én type, andre kombinerer. Alle er trygge for katter.

Kattegress er ikke catnip. Det inneholder ikke nepetalakton og utløser ingen euforisk respons. Katter spiser kattegress – de ruller seg ikke i det og søker det ikke opp i stimulert tilstand.

Hvorfor spiser katter gress?

En studie publisert i Journal of Veterinary Behavior (Niven et al., 2019) fulgte 1 021 katter over en periode og fant at 71 prosent spiste gress regelmessig. Bare 11 prosent ble syke etter å ha spist gress. Forskerne konkluderte med at gressspising er normativ adferd hos katter – ikke tegn på sykdom, mangel eller at katten er sulten.

Det finnes flere hypoteser om funksjonen:

Stimulering av oppkast for å kvitte seg med hårboller. Katter svelger pels under pussing, og hårboller dannes i magen. Å spise gress kan stimulere oppkast og hjelpe katten å kvitte seg med hårboller og ufordøyde rester. Studien til Niven et al. fant imidlertid at de fleste kattegresspisere ikke kastet opp – noe som svekker denne hypotesen som den eneste forklaringen.

Fiber og tarmregulering. Gress inneholder ufordøyelig cellulose som kan bidra til tarmpassasje og regulering av fordøyelsen. Katter med høy andel kjøtt i kostholdet kan ha glede av den ekstra fibertilskuddet.

Folat og mikronæringsstoffer. Spiret korn inneholder folat (vitamin B9) og andre mikronæringsstoffer. Noen forskere mener katter instinktivt oppsøker disse kildene som kosttilskudd.

Naturlig instinkt fra ville forfedre. Ville kattedyr som spiser byttedyr svelger gjerne mageinnholdet til byttet – som ofte inneholder plantedeler og gress. Gressspising kan være en atferdsarv fra dette.

Kattegress som beskyttelse mot giftige stueplanter

Innekatter uten tilgang til hage eller utegressarealer kan begynne å gnage på stueplanter for å tilfredsstille gressingsinstinktet. Dette er et problem fordi svært mange vanlige stueplanter er giftige for katter:

Liljer (Lilium spp. og Hemerocallis spp.) er dødelig giftige for katter – selv pollen, vann fra vasen og et enkelt blad kan gi akutt nyresvikt. Giftkall/Dieffenbachia inneholder kalsiumoksalatkrystaller som gir alvorlig irritasjon i munn, svelg og mage-tarm. Eføy (Hedera helix) inneholder saponiner og polyasetylener som er giftige. Aloe vera er moderat giftig og kan gi diaré og oppkast.

En potte med kattegress i vinduskarmen gir katten et trygt alternativ og reduserer dramatisk risikoen for at katten gnager på farlige planter.

Slik dyrker du kattegress

Kattegress er enkelt å dyrke og krever verken grønn tommelfinger eller spesialutstyr. Ferdig dyrkesett med substrat og frø er den enkleste løsningen. Fremgangsmåten er gjennomgående lik:

Bløtlegg frøene i lunkent vann i 4–8 timer for å mykne frøskallet og fremskynde spiring. Fordel frøene jevnt i en potte med fuktig jord eller det medfølgende substratet. Sett potten i et lyst, men ikke direkte soldrenkt vindu. Vann forsiktig daglig. Spirene er synlige etter 2–3 dager. Gresset er brukbart for katten etter 5–7 dager, når stråene er 5–10 cm høye.

Ha gjerne to potter i omgang, slik at én alltid er klar når den andre er brukt opp eller begynner å visne. Et visnet eller mugget kattegress bør kastes – mold i substratet kan gi gastrointestinale problemer. Ferdig spiret kattegress fra butikk er et alternativ for de som ikke ønsker å dyrke selv.

Forskjellen på catnip og kattegress – oppsummert

Catnip (Nepeta cataria) er en blomstrende urt i myntefamilien. Det aktive virkestoffet er nepetalakton. Effekten er euforisk og kortvarig (5–15 minutter). Omtrent 70 prosent av katter reagerer. Brukes som berikings- og lekestimulerende middel – ikke som daglig fôr.

Kattegress er spiret hvete, havre, bygg eller rug. Det inneholder cellulose, fiber og mikronæringsstoffer. Effekten er ernæringsmessig og fordøyelsesmessig. Nesten alle katter spiser det. Kan tilbys daglig uten begrensning.

De to er komplementære, ikke substitutter. En katt kan gjerne ha tilgang på kattegress daglig og bruke catnip-leker to til tre ganger i uken – det ene erstatter ikke det andre.

Kombinere catnip, kattegress og leker i hverdagen

Den mest effektive bruken av catnip er som forsterkende middel for eksisterende leker og kloresteder – ikke som en frittstående aktivitet. Spray litt catnip på en viftepinne rett før lekeøkten, eller legg tørket catnip på en ny museleke du vil introdusere. Spray catnip på klorestokken for å lokke katten bort fra sofaen. Legg kattegress i vinduskarmen som daglig berikelse uavhengig av lekeøktene.

Kombinasjonen av regelmessig interaktiv lek med katteleker, tilgang på kattegress og strategisk bruk av catnip og silvervine dekker de fleste berikingsbehov en innekatt har – og gir eier gode verktøy for å holde katten mentalt stimulert, fysisk aktiv og sosialt tilfredsstilt gjennom hele livet.

Se hele sortimentet av catnip, kattemynte og kattegress hos Katt i Norge.